Stort potensial i smart vann-løsninger hos kommuner og næringsliv (11. januar 2024)

Interessen for bærekraftig bruk av vann i Østfold er stor, men utfordringene er mange. Ulik praksis for å ta i bruk smart vann-løsninger, få aktører som benytter seg av den eksisterende teknologien, og manglende intensiver for å investere i bærekraftige vannsystemer er noen av dem.

Vann er en viktig ressurs i samfunnet, og et av FNs bærekraftmål er forvaltning av vann som ressurs, og løsninger som sikrer vannforsyningen.

En måte å sikre bærekraftig vannforsyning på er å kartlegge det reelle vannforbruket og bruke dokumentasjonen til å visualisere og varsle om sløseri og lekkasjer. Man kan også bruke dataene til å identifisere råd og tips for å optimalisere forbruket.

Nyttig verktøy

I et 12 måneder langt forprosjekt har Høgskolen i Østfold (HiØ), Institutt for Energiteknikk (IFE) og Halden kommune samarbeidet med industri, næringsliv og offentlig sektor i Østfold om å kartlegge deres behov for smart løsninger for å administrere vannforbruk.

Målet har vært å etablere en prosjektgruppe og legge grunnlaget for å søke om et hovedprosjekt som skal øke bevisstheten rundt og stimulere ulike aktører til å endre rutiner for vannforbruk.

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Georgios Marentakis, har ledet prosjektarbeidet og sitter igjen med nyttige erfaringer og kunnskap som han har tatt med i den videre søknadsprosessen.

– Vi har fått kartlagt en del aktører i ulike Østfold-kommuner som er interesserte i å jobbe med smart vann-teknologier, og sett på hvordan vi kan samarbeide om å utvikle brukergrensesnitt som imøtekommer de ulike behovene, sier han.

Informasjon om blant annet vannforbruk og vannforsyning er interessant for kommuner, industribedrifter, næringsliv og innbyggere, men de har naturlig nok bruk for ulik type data, varierende presentasjonsmåter og forskjellige enheter som informasjonen må være tilgjengelig på.

– Et slikt verktøy kan hjelpe aktørene å optimalisere og overvåke vannforbruket sitt, forklarer Marentakis.

Intervjuet kommunens ansatte

Forprosjektet heter «Eco-feedback brukergrensesnitt for bærekraftig vannforbruk». Metoden eco-feedback handler om å informere og veilede mennesker og grupper om deres atferd for å oppmuntre dem til miljøvennlige handlinger og redusere deres miljøpåvirkning.

Forskerne har blant annet fokusert på å identifisere hvem som oppnår størst gevinst ved å få data om vannforbruket sitt presentert på en tilpasset og brukervennlig måte, og hva slags infrastruktur som kreves for å svare på relevante spørsmål om brukergrensesnitt knyttet til vannforbruk.

I prosjektet har høyskolen og IFE vært viktige bidragsytere til å skaffe vannforbruksdata mens Halden kommune har bidratt med å identifisere offentlige tjenester og private interessenter som har nytte av en bedre vannforvaltning.

En stor del av kommunens bidrag var å la ansatte bli intervjuet for å avdekke og dokumentere vannforbruket og identifisere behovet for visualisering av vanndata.

– Et 20-tallspersoner fra ulike kommunale avdelinger har gitt informasjon om hvordan vann benyttes i de forskjellige virksomhetene og i ulike sammenhenger i kommunen, sier Øyvind Stokseth, leder for Smart City Halden.

– Stort potensial for forbedringer

Bærekraftig vannforbruk og vannforsyning er et tema som står høyt på dagsordenen hos Halden kommune, og det har vært gjennomført flere andre prosjekter før og parallelt med bidraget til «Eco-feedback brukergrensesnitt for bærekraftig vannforsyning».

Den største forskjellen på dette prosjektet fra andre kommunale vannprosjekter, er at brukergrensesnitt-prosjektet ikke har hatt fokus på innbyggerne, men på andre typer aktører og større vannforbrukere.

– For Haldens del, ser vi at det er et stort potensial for forbedringer, men det krever investeringer som for eksempel digitale vannmålere. I dag faktureres innbyggere for vannforbruk basert på boligens areal og ikke på faktisk forbruk dersom ikke innbygger på eget initiativ har installert vannmåler, forklarer Stokseth.

Gjennom intervjuer med til sammen rundt 10 store aktører spredd over hele Østfold har forskerne ved HiØ og IFE avdekket at regelverk og praksis er ulikt mange steder. Det skaper ekstra utfordringer for muligheten for måling og kartlegging samt for utarbeidelse av brukergrensesnitt.

– Personvern i forbindelse med håndtering av vanndataene er et annet element man må ta stilling til, kommenterer Marentakis.

– Mange bruksområder

Men til tross for at vannforsyning er et komplekst fagområder og utfordringene er mange, var det positivt for forskerne å oppleve stor interesse for tematikken fra de involverte partene.

– Alle vil ha noe som hjelper dem med å kartlegge og planlegge vannforbruk samt planlegge investeringer, og det finnes mange bruksområder for et slikt verktøy, konstaterer Marentakis.

De fleste aktørene som forskerne intervjuet, hadde mer eller mindre en plan for å investere i vanninfrastruktur. Marentakis tror at intervjuene og samtalene fra prosjektarbeidet har bidratt til økt fokus og bevisstgjøring hos aktørene om at det er mye å spare ved å investere i en bedre vanninfrastruktur.

– Man trenger data for å kunne utvikle ulike brukergrensesnitt, og for å samle inn data, trenger man digitale vannmålere. Det er helt avgjørende. Jeg tror at vårt prosjekt har fått flere til å prioritere investeringsplanene for vanninfrastruktur, sier Georgios Marentakis.